– Det å kunne starte opp med 4,5 millioner BankID-brukere fra dag én, kunne være et viktig bidrag til å sikre at Norge lykkes med innføringen av en sikker og trygg nasjonal ID-lommebok, sier Jan Bjerved, leder for ID i BankID BankAxept.
EU-parlamentet og medlemslandene ble denne uken enige om et nytt regelverk om digital identitet, selv om den formelle godkjennelsen i parlamentet gjenstår. Den reviderte eIDAS-forordningen vil pålegge alle EU/EØS-land å sørge for at innbyggerne får tilgang til en nasjonalt anerkjent eID og ID-lommebok.
Dette blir «ditt digitale jeg» og skal kunne brukes på tvers av landegrenser i Europa. I tillegg til å inneholde en digital identitet på en sikker måte, vil ID-lommeboken gi mulighet for å åpne bankkontoer, foreta betalinger og oppbevare digitale dokumenter, for eksempel førerkort, resepter, attester eller billetter.
– Dette er veldig spennende, og BankID ser frem til å gi innspill og få avklaringer fra myndighetene på hvordan lommeboken skal utstedes i Norge. Erfaringen hittil med markedsbasert eID i Norge gjennom samarbeidet mellom offentlig og privat sektor, har skapt noe helt unikt på verdensbasis. Det har resultert i en rask digitalisering av Norge med gjensidig samfunnsøkonomisk gevinst, mer kostnadseffektive verdikjeder og et stort antall brukere. Det er viktig for oss som samfunn at vi klarer å bevare disse gevinstene, også etter at EU-regelverket om digital identitet har trådt i kraft, sier Jan Bjerved, leder for BankID i Norge.
BankID gir tilgang til tusenvis av tjenester fra stat og kommune og brukersteder i privat sektor. Norske bedrifter og offentlige aktører kan tilby enkle, kostnadseffektive og sikre tjenester fra hvor som helst i Norge. BankID er en naturlig del av dagliglivet når vi skal ordne noe innen helse eller skatt, eller kjøpe bil og bolig.
Motivasjonen for den reviderte eIDAS-forordningen er at Europa må ha en elektronisk ID for alle som også virker på tvers av landegrensene. Et fungerende digitalt indre marked krever et felles rammeverk for elektronisk identitet. Med ID-lommeboken får 447 millioner mennesker et verktøy for tilgang til digitale tjenester som krever bevis for hvem man er, hva man kan eller har rett til å gjøre.
– Offentlig-privat-samarbeid vil også sikre innovasjon og brukeropplevelse samt redusere behovet for å utvikle noe nytt, tidkrevende og kostbart i offentlig regi, sier Bjerved.