Når BankID kommuniserer med publikum og gjør endringer, er det alltid noen som forsøker å utnytte det. Når du får en telefon fra politiet eller banken og blir bedt om å oppgi BankID-koder og passord, så er det forsøk på svindel.
Slike henvendelser kommer ikke nødvendigvis bare på telefon, men også på SMS og e-post. En enkel tommelfingerregel er at ingen seriøse aktører vil be deg oppgi innloggingsdetaljer via telefon, SMS eller e-post.
«Phishing» kalles det ofte, og det baserer seg i stor grad på tilliten forbrukere har til troverdige aktører, som for eksempel banken, politiet eller BankID.
De fleste har hørt om «Olga-svindel», der svindlerne målrettet angriper eldre som kanskje er mindre datakyndige. Den siste tiden har også andre målgrupper blitt rammet. Derfor bør alle holde seg oppdatert på hvilke grep som reduserer risikoen for å bli svindlet.
Svindlere kan forsøke å kontakte deg via flere kanaler for å virke overbevisende. Ved å kombinere telefon, sms og e-post får du følelsen at det som foregår er legitmt. Språket er gjerne plettfritt - og felles for angrepene er at du har dårlig tid og må gjøre noe raskt.
I svindelforsøk på SMS ser avsenderen troverdig ut, mens innholdet virker mistenkelig. Svindelutsendelser kjennetegnes ofte av at de ber deg følge en lenke for å ordne noe som haster.
På e-post kan det være andre kjennetegn som avslører svindelforsøk. Først bør du sjekke om avsenderadressen ser troverdig ut og er riktig stavet. Du bør også sjekke nettadressene til eventuelle lenker ved å holde musepekeren over. Dersom ting ser mistenkelig ut, anbefaler vi å slette e-posten. Ta alltid kontakt med banken, dersom du er i tvil om du er blitt utsatt for et svindelforsøk.
Kontakt banken med det samme, så gjør de et forsøk på å stanse pengeoverføringene. Bytt BankID-passord selv, eller be banken sperre BankID straks. Anmeld til politiet og følg rådene til ID-juristen for å finne ut om du kan få dekket tapet.